Einar Johansen
| Einar Johansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. aug. 1915[1] | ||
| Død | 16. okt. 1996[1] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Hisøy kirkegård[1] | ||
| Utmerkelser | Distinguished Service Order Distinguished Service Cross Deltagermedaljen Krigskorset | ||
Einar Johansen (født 15. august 1915 i Tromsø, død 16. oktober 1996 i Arendal) var en norsk motstandsmann, telegrafist og ingeniør. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Johansen vokste opp i Tromsø. Han tok reallinjen på gymnaset og tok telegrafskole og radioskole. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 var Johansen student ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.[2] Han deltok i kampen mot invasjonsstyrkene og var telegrafist under felttoget i Nord-Norge.[3]
Johansen vendte deretter tilbake til Trondheim for å fortsette studiene og kom høsten 1940 med i motstandsarbeid. Han ble med i gruppen av NTH-studenter som etablerte radiosenderen Skylark B.[4] Gruppen var særlig aktiv i etterretning mot tyske orlogsskip og i særdeleshet slagskipet «Tirpitz». Da Skylark Bs aktiviteter ble rullet opp av tyskerne høsten 1941, kom Johansen seg unna. Han kom seg i september 1941 via Sverige over til Storbritannia.
I Storbritannia gjennomgikk Johansen opplæring og ble rekruttert til Secret Intelligence Service for oppdrag i det okkuperte Norge. Våren 1942 ble han sendt til Troms,[3] turen ble utført med fiskeskøyta MK «Kvalsund I». Her drev han etterretningsvirksomhet på Kvaløya, Finnsnes og Senja og opererte radiostasjonene Libra, Uspilon og flere andre.[5] Han bidro til etablering av radiosendere i Vesterålen, Målselv, Harstad, Lødingen og Skjervøy.[6] Store tyske orlogsskip var en hovedinteresse for britisk etterretning og skipene «Scharnhorst» og «Tirpitz» var viktige objekter for Johansens virksomhet.[6] Informasjonen som ble formidlet til britisk etterretning bidro til senkningen av «Tirpitz» 12. november 1944.[4]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter verdenskrigen fullførte Johansen sin utdannelse som ingeniør.[3] Han arbeidet deretter i Televerket der han til slutt ble overingeniør og teknisk sjef i Televerkets Agder-region med hovedkontor i Arendal.[2]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
I statsråd 2. juli 1943 ble fenrik Johansen tildelt Krigskorset for sin innsats med å etablere og operere radiosendere i Nord-Norge. Diplomet ble vedtatt påskrevet «For særlig fortjenstfull innsats i forbinnelse [sic] med hemmelig militær virksomhet.»[7] Johansen ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett. Av britene ble han dekorert med utmerkelsene Distinguished Service Order og Distinguished Service Cross.
Utmerkelser
|
Området Johansenbotten i Dronning Maud Land er oppkalt etter Einar Johansen.[4]
Biografi
[rediger | rediger kilde]- Dag Christensen: Den skjulte hånd. Historien om Einar Johansen – britenes toppagent i Nord-Norge under krigen, Oslo: Damm, 1990
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Einar Johansen, (15.august 1915 - 16.oktober 1996).», besøkt 15. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nekrolog i Aftenposten, 23. oktober 1996, s. 15.
- ^ a b c Øyvind Loraas: «"Den skjulte hånd" i nord», Aftenposten, 21. desember 1990, s. 20.
- ^ a b c Nekrolog i Bergens Tidende, 6. november 1996, s. 36.
- ^ Bjørn A. Rørholt og Bjarne W. Thorsen: Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller, Oslo: Aschehoug , 1990.
- ^ a b Øyvind Sundheim: «Agent», Nordlys, 1. desember 1990, s. 20.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 106–107.